Uke 12 - skape et godt læringsmiljø

Blogginnlegg 4

Hvilke strategier bruker læreren for å skape et godt læringsmiljø?

Relasjoner, er her et viktig punkt. Jeg tror god relasjon mellom lærer-elev, og elev-elev, bidrar til å bygge et godt læringsmiljø. De gode relasjonene vil gjøre at elevene kan ha glede av hverandre, og de kan hjelpe hverandre i både skolefaglige og andre situasjoner. Med god relasjon til lærer kan det bli lettere for eleven å ta opp eventuelle ting som plager han/henne.
  At elevene har gode relasjoner til en tydelig voksen person, tror jeg er veldig viktig. Praksislæreren min fremsto som en tydelig klasseleder, samt satte hun klare grenser for hva hun godtok/ikke godtok. Dette kan være mye av grunnen til at læringsmiljøet i klasse er godt, og at mange av eleven er faglig sterke.

Detaljer/ting som henger rundt i klasserommet, er også faktorer som spiller inn i oppbygningen av et godt læringsmiljø. Alfabetet, henger for eksempel oppe i min praksisklasse. Det vil minne eleven på at alfabetet vil du alltid få brukt, og de har det lett tilgjengelig dersom de er usikre på noe når de skriver. Det som er så fint med dette alfabetet er at ordene under bokstaven står på engelsk. Alfabetet er med andre ord tverrfaglig, noe som bare er en fordel for elevene.
  Klassen har også hengt opp ting de selv har laget rundt i klasserommet. De har laget hver sin planet som de har over sin pult, og de har laget stjerner i matten. At dette henger oppe i klasserommet, er nok viktig for elevene. De er stolte over hva de har fått til, samtidig som det er gøy å bruke resultatet til noe. Det er kjedelig om man skal lage noe og så legger man det bare bort.

En viktig faktor, kan være at læreren stiller klare mål til timen. De kan bli gitt muntlig slik at elevene er klar over hva som er forventet av dem. Jeg opplevde selv at det ble lettere for meg, men også elevene å arbeide da de hadde fått klare forventinger. Dersom de ikke gjorde som forventet kunne jeg minne dem på det underveis, og de gjorde det som de først ble bedt om. På slutten av timen hadde jeg en kort samtale med elevene for å høre hvordan de syntes de klarte oppgaven (innfridde de forventingene?). De var da ærlig og fortalte hvordan de selv opplevde timen. Jeg mener en slik samtale er viktig slik at elevene får reflektert over hva målet deres var, samtidig som de kan tenke med seg selv hva de må gjøre bedre til neste gang. Jeg opplevde at de innfridde forventingene bedre neste gang jeg underviste dem. Det kan hende det har noe å gjøre med at jeg tok samtalene på slutten av timen i stedefor å nevne målet for dem og ikke si noe mer om det. Hva tenker dere om dette? Tror dere formidlingen av mål, og samtalen etter har noe å si for å skape et godt læringsmiljø?

 

-           

Uke 11 - tilrettelegging for læring

Blogginnlegg 3

Hvordan tilrettelegger læreren for læring?

Det er mange faktorer/momenter som spiller inn når jeg nå skal besvare dette spørsmålet. Det er mange måter læreren kan tilrettelegge for læring. Min praksislærer brukte flere faktorer for å tilrettelegge for læring. Jeg vil nå ta for meg noen av dem.

Organisering av klasserommet

Hvordan klasserommet er organisert er godt gjennomtenkt av min praksislærer. Hun har plassert elevene på en spesiell måte for å unngå forstyrrelser i undervisningen. Blir det mye forstyrrelser kan dette gå utover læringsutbytte til elevene Hun har noen grupper på to og to, et fåtall av gruppene er på tre, mens det er noen som sitter en og en. Hvordan elevene blir plassert er nøye gjennomtenkt, og det har blitt prøvd en rekke kombinasjoner. Noen elever kan ikke sitte ved siden av hverandre, noen elever skal ikke ha blikkontakt med hverandre, og noen elever må hun har nærme kateteret av spesielle hensyn. Med 22 elever, er det ikke barebare å få dette til å gå opp. Hun bruker mye tid på planleggingen av dette, noe som gjenspeiler seg i hvordan det fungerer. Bergkastet sier at det er tre prinsipper det er viktig å ta hensyn til når man skal organiserer et klasserom:
*Lærer må ha øyekontakt med alle elevene.
*Lærer må lett kunne komme frem til hver elev.
*Elevene må kunne bevege seg for å gjøre de ærende som er nødvendig i klasserommet.
Min praksislærer har tatt hensyn til alle disse prinsippene. Hun ser alle elvene veldig godt. Det er et stort klasserom slik at både læreren og elevene lett kan bevege seg fritt.
Jeg vil avslutte dette avsnittet med å si at hvordan klasserommet er organisert har mye å si for læringsutbyttet i en time.

Variasjon

Variasjon i undervisningsopplegget er også en metode læreren bruker for å skape læring. Elevene lærer på forskjellige måter så hun har nesten alltid et variert undervisningsopplegg. Måten hun varierer opplegget på er at hun lar elevene lese, skrive og snakke i timene. Jeg har da observert at alle elevene følger med. Klassen liker muntlige aktiviteter, og lærer legge godt til rette for dette.
  Jeg har selv opplevd at dersom jeg varierer undervisningsopplegget mitt, bruker lesing, skriving osv., får jeg lettere med meg elevene på det jeg holder på med. Variasjon vil derfor bli en måte læreren kan bruke for å legge til rette for læring.

Relasjoner

Relasjon, er en forbindelser mellom to eller flere mennesker som har en gjensidig påvirkelse på hverandre (Posthold m.fl 2011:132). Gode relasjoner mellom lærer- elev, men også elev-elev, mener jeg er viktig når vi nå snakker om tilrettelegging for læring. Er det ikke gode relasjoner i en klasse, tror jeg det vil bli vanskelig for elevene å få det læringsutbyttet de ville ha fått dersom relasjonene var gode. Dette stemmer med hva studier viser om gode relasjoner mellom lærer og elev. Studier sier nemlig at gode relasjoner mellom lærer- elev er viktig for elevenes skolefaglig utvikling (Postholm m.fl 2011:132).
  Jeg har vært i praksis i en noe utfordrende klasse hvor det er mange hensyn å ta. Det at elevene har god relasjon til kontaktlæreren sin, er noe denne klassen trenger for å få et best mulig læringsutbytte. Jeg har sett i praksis at dersom denne klassen får en vikar, lærer de ikke like mye. Mange er ikke åpne får den endringen en vikar gir, og måten å svare på blir å lage forstyrrelser og påvirke sin egen, men også medelevers læring.

Samtale i klassen

Det siste jeg vil trekke frem er samtalene lærer fører i klassen. Læreren er flink å ta opp eventuelle hendelser som har skjedd i friminuttet, inne i klasserommet, eller på skoleveien. Jeg tror det er lurt å ta dette med en gang slik at det ikke går utover konsentrasjonen til elevene. Jeg vet med meg selv at dersom jeg gjerne vil ha sagt noe, men må vente, blir det ofte til at jeg tenker mye på det. Jeg kan klare å ignorere det, men elev på 3.-4.trinn, er ikke like rustet til å klare det. Ved at læreren tar dette med en gang, tror jeg sjansen er større for at elevene oppnår den læringen lærer ønsker.

Hva mener dere om punktene over? Er de viktig for tilretteleggingen av læring, eller kunne man klart seg uten?

Kilder:

*Bergkastet m.fl., (2009), Elevenes læringsmiljø-lærerens muligheter, Universitetsforlaget.
*Postholm m.fl. (2011), Lærerarbeid 1-7- for elevenes læring, Høyskoleforlaget.

 

 

uke 10 - variasjon i undervisningen

Blogginnlegg 2

Hvordan kan et undervisningsopplegg varieres?

Da jeg nå skal svare på spørsmålet over, tar jeg utgangspunkt i et undervisningopplegg jeg selv var en del av.

Vi gjennomførte på onsdagen et stasjonsarbeid. Vi hadde fire stasjoner, og eleven fikk 20 minutter på hver stasjon. De hadde følgende stasjoner:
1. Carlstens lesetest
2. Formulering av setninger – trekke ett og etter hvert flere ord å lage en setning bestående av disse ordene.
3. Formulere bokstaver og/eller tall med kroppen.
4. Lage tekstoppgaver i matte, samtidig svare på oppgavene de selv og medelevene lagde.

I dette opplegget fikk elevene variasjon i læringen. Stasjonene hadde varierte opplegg, men det var et faglig mål bak alle. Det er stor forskjell på det å ha en lesetest i motsetning til å formulere bokstaver/tall med kroppen. Den ene stasjon er mer visuell enn den andre. Den vil derfor passe til den som lærer bedre gjennom det visuelle. Med andre ord vil en slik variasjon være positiv.

En slik variasjon kan også være negativ, på den måten at det kan bli forvirrende for elevene. Jeg mener det kan være forvirrende fordi de går fra å være på en mer åpen og «vilter» stasjon (formulering av bokstaver/tall) til en stille stasjon (Carlstens lesetest) hvor de skal si minst mulig. Vi opplevde ikke dette som problematisk, men det er fortsatt viktig å ha dette i bakhodet da man skal planlegge et slikt opplegg. Mitt spørsmål blir derfor følgende: Hva tenker dere er viktig når man skal planlegg stasjonsarbeid?