Boka Heidi er skrevet Johanna Spyris. Den ble første
gangen utgitt i 1880. Den har senere blitt gjenfortalt av Anne De Graaf, da i
et enklere språk, med spesielt tanke på dagens barn. Boken har blitt fornorsket
ved Bjørg Øydegard.
Vi møter i denne fortellingen fem år gamle Heidi.
Hun har mistet begge sine foreldre, og har mesteparten av sitt liv bodd hos sin
tante. En dag, kan ikke tante Dete lengre ta seg av vesle Heidi. Hun har fått
et jobbtilbud i Tyskland, og kan ikke ta henne med seg. Dete tar derfor med seg
Heidi opp i de sveitsiske fjell. Her bor Heidis bitre og gamle bestefar. Heidi
skal nå bo hos han for en periode. Tross at bestefaren ikke var så begeistret
for Detes forslag, går det bra for både Heidi og bestefar. Heidi koser seg
sammen med geitene, og tilbringer mye tid sammen med gjetergutten Peter. Hun er
også ofte på besøk hos bestemoren til Peter. Bestemoren hans er blind og dette
er nok mye av grunnen for at Heidi føler seg knyttet til henne.
Etter nesten tre år kommer tante Dete for å ta med
seg Heidi. Hun vet om en familie i Frankfurt, som trenger en venn til familiens
syke datter. Dete tenker derfor å ta med seg Heidi hit. Dette er ikke hva Heidi
ønsker, men hun blir likevel med. Her blir hun kjent med den syke datteren,
Klara som sitter i rullestol, og trenger mye hjelp. Klaras far er ofte på
forretningsreiser, og det er da frøken Rattenmeier som tar seg av Klara. Dette
er en meget ordentlig og streng dame. Heidi liker å finne på mye sprell. Hun er
vant til å kunne gjøre som hun vil oppe i fjellene. Klara synes dette bare er
morsomt, mens frøken Rattenmeier er mer frustrert over det hele.
Heidi har det godt hos familien Seseman. Likevel er
det noe som plager Heidi. Hun lengter hjem til bestefar i Sveits. Hun savner
fjellene, geitene og ikke minst bestemor. Heidi blir rett og slett syk av å
lengte så hjem. Hun spiser nesten ikke, og det begynner å bli alvorlig for
henne. Doktoren og Herr Seseman blir enige om å sende Heidi tilbake til Sveits.
Heidi blir glad for dette, men likevel vil hun savne Klara. De har blitt enige
om at Klara skal komme på besøk til Sveits når Klara har blitt bedre.
Heidi er glad for å komme hjem igjen. Det virker som
om bestefaren også er glad for å få henne tilbake. Han tar henne med seg ned
til landsbyen når vinteren kommer. Her bor de til snøen blir borte. Heidi får
begynne på skolen, og bestefaren er gladere enn noen gang. Når våren endelig
kommer flytter bestefaren og Heidi opp til fjellene igjen.
En dag kommer det etterlengtete besøket. Klara og
hennes farmor kommer opp fjellstien. Heidi er helt fra seg av glede. Bestefaren
og Klaras farmor blir enige om at Klara skal få være i Sveits i fire uker. Jentene
tror ikke det de hører. Under oppholdet i Sveits blir formen til Klara bare
bedre og bedre. Hun har aldri sett bedre ut. En dag når jentene og bestefar
skal opp i blomsterengene, er Klaras rullestol borte, men dette hindrer ikke
bestefar. Han bærer Klara opp til engen. Der skulle de bli sittende til
bestefar kom og hentet de igjen. Heidi ville så gjerne at Klara skulle få se
engen litt lengre opp, for den var så vakker. Heidi ropte derfor på Peter, slik
at hun skulle få hjelp med å flytte Klara opp til engen. Heidi og Peter sto på
hver sin side av Klara, og hun flyttet sakte fot for fot fremover. Heidi og
Peter hadde fått Klara til å gå. Når bestefar kom for å hente jentene kunne han
ikke tro sine egne øyne.
