Nå har juleferien kommet, og et semester er allerede over. Det vil med andre ord si, at pensumet som sto på liste for i år er gjennomgått, deriblant elevtekstanalyse. Jeg vil nå si litt om hva man skal se etter når man gjør en analysen av en elevtekst.
Tekst i kontekst
Kontekst, handler om vi hvilke sitasjon handlingen ble til i. Fikk eleven utdelt en oppgave, var det bare friskriving osv. Det man kan se etter når man skal analysere er følgende spørsmål:
* Vet vi noe om konteksten som kan kaste lys over teksten?
* Hvem skriver eleven for?
* Hvilket forhold ser eleven ut til å ha til sin egen tekst?
* Hva skriver eleven om?
Tekstnivået
På tekstnivået, skal vi som lærere se på hvilken sjanger eleven skriver i. Er det for eksempel et eventyr, en fortelling eller et intervju. Hva kan man si om skrivemønstret til eleven? Hvordan er teksten komponert? Er det sjangerbrudd eller sjangerblanding i teksten?
Sammenheng mellom tekstens deler
Først ser vi på sammenhengen på makronivå. Hvordan bruker eleven avsnitt, tekstordnere og tema/rema. Med tema/rema, menes det hvordan eleven behandler gammel og ny informasjon. Tema er emnet teksten handler om, mens rema vil være de tilleggsopplysningene vi får ved å lese teksten. For eksempel: "Lise liker å spille håndball. Hun er også glad i å synge." Her er Lise tema, mens "å spille håndball" og "glad i å synge" er rema. Ved bruk av tema/rema ser man om eleven er mottakerbevisst.
Sammenheng på mikronivå, sier noe om hvordan eleven binder ord og ordgupper sammen ( referansekoblinger), og hvordan hun/han binder hele setninger sammen ved hjelp av konjunksjoner, subjunksjoner og adverb (setningskoblinger).
Referansekoblinger deles inn i to grupper. Det er de leksikalse koblingene og de grammatiske koblingene.
Leksikalse koblinger - ord eller fraser fra samme betydningsområde knyttes sammen.
* synonymi - ord og uttrykk som betyr det samme. Eks. hund/bikkje
* antonymi - ord med motsatt/delvis motsatt betydning. Eks. dag/natt, snill/slem
* hyponymi - overbegrep og underbegrep. Bil- ford, møbler- sofa.
* meronymi - del av helhet. Eks. foten av fjellet, hånden til jenta
* repetisjon
Grammatiske koblinger
* Pro-ord
- pro-nomen - setter inn et pronomen i stedet for substantivet (Ole).
- pro-adjektiv
- pro-adverb
* Pro-setninger
Her erstatter man substantivet med f.eks det. Eks. Låven står i flammer. Det er trist å se på.
* Substantiv
- bestemt og ubestemt form
Setningskoblingene blir delt i fem grupper.
* additive forbindere - her blir fakta kobla til fakta. Dette kan gjøres med ord som, og, også, samt osv.
* adversative forbindere - her blir motsetninger koblet sammen. Dette kan gjøres med ord som, men, enda, selv om, derimot, istedenfor
* alternative forbindere - her blir alternativer koblet sammen. Eller, enten-eller, alternativt, er ord man kan bruke på slike koblinger.
* temporale forbindere - her blit setninger bundet sammen med tid. For eksempel, da, når, mens, innen, samtidig.
*kasuale forbindere - vil si noe om årsak/virking til noe. Eksempler på ord i disse koblingene er, for, så, fordi, hvis osv.
Setningsnivået
Her ser man på syntaksen til eleven. Ser det ut som eleven har god setningsforståelse? Bruken av helsetninger og leddsetninger kommer inn under setningsnivået. Bruker eleven setningsfragmenter? Hvordan er oppbyggningen av setningen sett utefra en syntaktisk funskjonell analyse og feltanalyse? Jeg vil nå forklare de ulike begrepene.
*helsetning - fungrer som en selvstendig ytring (ytring er alt som står mellom to store skilletegn .,!?). Setningen inngår ikke som ledd i setning.
*leddsetning - står som ledd eller deler av et ledd i andre setninger. Leddsetninger er ikke en selvstendig ytring. Det finnes tre ulike leddsetninger:
x substantiviske
x adverbiale
x adjektiviske
Setningsframenter er uselvstendige setninger. Det blir igjen delt i to grupper.
* setningsemner - det er slikt som ofte står i reklame, titler osv. "Hus i brann", "Seier til Rosenborg".
* setningsekvivalenter - "Au!", "Hysj!"
Ved en syntaktisk funskjonellanalyse, ser man på hva som er verbalet i teksten, subjektet, objektet (enten direkte eller indirekte), adverbiale og predikativen (forklarer ikke dette bedre. Det burde vi alle vite nå etter endt eksamen. hihi)
Ved en felanalyse, plasserer man setninger inn i et feltskjema. Det er et skjema for helsetninger og et for leddsetninger. Med dette ser vi om eleven har fortunge eller baktunge setninger.
Ordnivået
Et ord består av et morfem. Et morfem er den minste enheten i språket med betydning. Det kan være mat, fat, skole, barn osv. Det er tre ulike ordfomer i morfologien.
* rotord - bil, tur, hus
* avledningsord - ensimhet, kjærlighet
* sammensetningsord - huseieren, skolebarna
Bruken av ordklasser kommer under ordnivået. De ti ordklassene er:
* substantiv
* verb
* adjektiv
* adverb
* pronomen
* preposisjoner
* konjunksjoner
* subjuksjoner
* interjeksjoner
* determinativ
Spørsmål vi kan stille oss når vi skal se på ordnivået:
x Har eleven brukt språklige bilder?
x Hvilke stilnivå dominere?
x Har eleven problemer med rettskriving - ortografien ?
x Er det noe som tyder på lese- og skrivevansker hos eleven?
Over har jeg sett på punkter man kan bruke i en elevtekstanalyse. I starten syntes jeg dette var litt vanskelig, men etter å ha jobbet med det, og ikke minst skrevet en analyse føler jeg meg tryggere på dette. Håper dere andre også gjør det.
Jeg ønsker dere alle en god jul og et god nyttår. Vi ses på nyåret !!
