Elevtekstanalyse

Nå har juleferien kommet, og et semester er allerede over. Det vil med andre ord si, at pensumet som sto på liste for i år er gjennomgått, deriblant elevtekstanalyse. Jeg vil nå si litt om hva man skal se etter når man gjør en analysen av en elevtekst.

Tekst i kontekst
Kontekst, handler om vi hvilke sitasjon handlingen ble til i. Fikk eleven utdelt en oppgave, var det bare friskriving osv. Det man kan se etter når man skal analysere er følgende spørsmål:
* Vet vi noe om konteksten som kan kaste lys over teksten?
* Hvem skriver eleven for?
* Hvilket forhold ser eleven ut til å ha til sin egen tekst?
* Hva skriver eleven om?

Tekstnivået
På tekstnivået, skal vi som lærere se på hvilken sjanger eleven skriver i. Er det for eksempel et eventyr, en fortelling eller et intervju. Hva kan man si om skrivemønstret til eleven? Hvordan er teksten komponert? Er det sjangerbrudd eller sjangerblanding i teksten?

Sammenheng mellom tekstens deler
Først ser vi på sammenhengen på makronivå. Hvordan bruker eleven avsnitt, tekstordnere og tema/rema. Med tema/rema, menes det hvordan eleven behandler gammel og ny informasjon. Tema er emnet teksten handler om, mens rema vil være de tilleggsopplysningene vi får ved å lese teksten. For eksempel:  "Lise liker å spille håndball. Hun er også glad i å synge." Her er Lise tema, mens "å spille håndball" og "glad i å synge" er rema. Ved bruk av tema/rema ser man om eleven er mottakerbevisst.

Sammenheng på mikronivå, sier noe om hvordan eleven binder ord og ordgupper sammen ( referansekoblinger), og hvordan hun/han binder hele setninger sammen ved hjelp av konjunksjoner, subjunksjoner og adverb (setningskoblinger).
Referansekoblinger deles inn i to grupper. Det er de leksikalse koblingene og de grammatiske koblingene.

Leksikalse koblinger - ord eller fraser fra samme betydningsområde knyttes sammen.
* synonymi - ord og uttrykk som betyr det samme. Eks. hund/bikkje
* antonymi - ord med motsatt/delvis motsatt betydning. Eks. dag/natt, snill/slem
* hyponymi - overbegrep og underbegrep. Bil- ford, møbler- sofa.
* meronymi - del av helhet. Eks. foten av fjellet, hånden til jenta
* repetisjon

Grammatiske koblinger
* Pro-ord
- pro-nomen - setter inn et pronomen i stedet for substantivet (Ole).
- pro-adjektiv
- pro-adverb
* Pro-setninger
Her erstatter man substantivet med f.eks det. Eks. Låven står i flammer. Det er trist å se på.
* Substantiv
- bestemt og ubestemt form

Setningskoblingene blir delt i fem grupper.
* additive forbindere - her blir fakta kobla til fakta. Dette kan gjøres med ord som, og, også, samt osv.
* adversative forbindere - her blir motsetninger koblet sammen. Dette kan gjøres med ord som, men, enda, selv om, derimot, istedenfor
* alternative forbindere - her blir alternativer koblet sammen. Eller, enten-eller, alternativt, er ord man kan bruke på slike koblinger.
* temporale forbindere - her blit setninger bundet sammen med tid. For eksempel, da, når, mens, innen, samtidig.
*kasuale forbindere - vil si noe om årsak/virking til noe. Eksempler på ord i disse koblingene er, for, så, fordi, hvis osv.

Setningsnivået
Her ser man på syntaksen til eleven. Ser det ut som eleven har god setningsforståelse? Bruken av helsetninger og leddsetninger kommer inn under setningsnivået. Bruker eleven setningsfragmenter? Hvordan er oppbyggningen av setningen sett utefra en syntaktisk funskjonell analyse og feltanalyse? Jeg vil nå forklare de ulike begrepene.

*helsetning - fungrer som en selvstendig ytring (ytring er alt som står mellom to store skilletegn .,!?). Setningen inngår ikke som ledd i setning.

*leddsetning - står som ledd eller deler av et ledd i andre setninger. Leddsetninger er ikke en selvstendig ytring. Det finnes tre ulike leddsetninger:
x substantiviske
x adverbiale
x adjektiviske

Setningsframenter er uselvstendige setninger. Det blir igjen delt i to grupper.
* setningsemner - det er slikt som ofte står i reklame, titler osv. "Hus i brann", "Seier til Rosenborg".
* setningsekvivalenter - "Au!", "Hysj!"

Ved en syntaktisk funskjonellanalyse, ser man på hva som er verbalet i teksten, subjektet, objektet (enten direkte eller indirekte), adverbiale og predikativen (forklarer ikke dette bedre. Det burde vi alle vite nå etter endt eksamen. hihi)

Ved en felanalyse, plasserer man setninger inn i et feltskjema. Det er et skjema for helsetninger og et for leddsetninger. Med dette ser vi om eleven har fortunge eller baktunge setninger.

Ordnivået
Et ord består av et morfem. Et morfem er den minste enheten i språket med betydning. Det kan være mat, fat, skole, barn osv. Det er tre ulike ordfomer i morfologien.
* rotord - bil, tur, hus
* avledningsord - ensimhet, kjærlighet
* sammensetningsord - huseieren, skolebarna

Bruken av ordklasser kommer under ordnivået. De ti ordklassene er:
* substantiv
* verb
* adjektiv
* adverb
* pronomen
* preposisjoner
* konjunksjoner
* subjuksjoner
* interjeksjoner
* determinativ

Spørsmål vi kan stille oss når vi skal se på ordnivået:
x Har eleven brukt språklige bilder?
x Hvilke stilnivå dominere?
x Har eleven problemer med rettskriving - ortografien ?
x Er det noe som tyder på lese- og skrivevansker hos eleven?


Over har jeg sett på punkter man kan bruke i en elevtekstanalyse. I starten syntes jeg dette var litt vanskelig, men etter å ha jobbet med det, og ikke minst skrevet en analyse føler jeg meg tryggere på dette. Håper dere andre også gjør det.

Jeg ønsker dere alle en god jul og et god nyttår. Vi ses på nyåret !!

Lese- og skriveopplæring

Da er enda et tema endt i norsken. Denne gangen var det lese- og skriveopplæring. Det var spennende å ha om det på skolen, før jeg fikk se mer av dette under praksisen.

Det første vi lærte i dette temaet, er at lesing = avkoding x leseforståelse. Noen mener også at lesing = (avkoding + forståelse) x motivasjon. Oppfatningene er nokså like, slik at det er greit å forholde seg til dem begge.

Ofte deler man leseforståelse inn i ulike grupper eller kategorier.
- Kjennskap til lyder (fonemer) og boktaver (grafemer)
- Kjennskap til ord: ordbilder og ordforråd
- Kunnskap om språk
- Kjennskap til ulike sjangre
- Kunnskap om verden
- Hukommelse for tekst
- Metabevissthet


Det finnes fem ulike stadier innenfor leseutvikling. Det første elevene starter med er pseudolesing som innebærer at barn leser på lissom, ut fra sammenhengen uten å ha kjennskap til bokstavene. Det var være at et barn har hørt en bok mange ganger, og når de selv skal lese den på egen hånd, tror de at de gjør det riktig.
Det andre stadiet er liksomlesing. På dette stadiet, i motsetning til det første, ser vi at barna etter hvert kjenner igjen noen bokstaver. Etter hvert vil barn få assosiasjoner til ord. Det kan være at tine assosieres med melk. Det er her snakk om  helordslesing.
Når barna etter hvert skjønner sammenhengen mellom språklyder og bokstaver, er de innepå fonologisk lesning. Barna skjønner her at språklyder kan trekkes sammen til ord. Det siste stadiet i leseutviklingen er ortografisk lesing. Nå barna har kommet hit har avkodingsferdighetene blitt automatisert. Innholdsforståelsen til barna har blitt bedre.


 Det finnes også innefor skriveutvikling, fem stadier. Det første barnet gjørt er skribling. Barna leker, hermer/etterlikner det skriften man observerer. Etter dette stadiet kommer bokstavutforskingsperioden. Det handler jo da om at barn utforsker bokstaver. Etter hvert lærer barn ord som kommer fra ordbilder - helordsskriving. Når barnet har forstått sammenhegen mellom språklyder og bokstaver, har de begynt med fonologisk skriving. Tilslutt i skriveutvikling, kommer den ortografiske skrivingen. Her har avkodingsferdighetene blitt automatisert. Barn skjønner her at ord har andre bokstaver enn hva de egentlig, som for eksempel hvem og blid.

Innefor lese- og skriveopplæring brukes det ulike metoder. Den første metoden er syntetiske metoder også kalt "buttom up". Her trener man avkodingsferdighetene. Man begynner med lydene, så bokstav, så ord, så setning og tilslutt tekst (dette går oppover, derfor "buttom up".
* Lydmetoden - man tar for seg en og en bokstav, og dets lyder (bokstaver som henger over tavla).
* Stavelsesmetoden – bokstaver + lyder = stavelser.
Den andre metoden er analytisk også kalt "top down". Her begynner man med tekst, så setning, så ord, så bokstaver og tilslutt lyder (begynner på toppen, derfor "top down".
* Ordbildemetoden – ord som ordbilder.
* LTG- lesing på talens grunn: samtalefase, dikteringsfase, etterarbeidingsfase.

 

Heidi

Boka Heidi er skrevet Johanna Spyris. Den ble første gangen utgitt i 1880. Den har senere blitt gjenfortalt av Anne De Graaf, da i et enklere språk, med spesielt tanke på dagens barn. Boken har blitt fornorsket ved Bjørg Øydegard.

Vi møter i denne fortellingen fem år gamle Heidi. Hun har mistet begge sine foreldre, og har mesteparten av sitt liv bodd hos sin tante. En dag, kan ikke tante Dete lengre ta seg av vesle Heidi. Hun har fått et jobbtilbud i Tyskland, og kan ikke ta henne med seg. Dete tar derfor med seg Heidi opp i de sveitsiske fjell. Her bor Heidis bitre og gamle bestefar. Heidi skal nå bo hos han for en periode. Tross at bestefaren ikke var så begeistret for Detes forslag, går det bra for både Heidi og bestefar. Heidi koser seg sammen med geitene, og tilbringer mye tid sammen med gjetergutten Peter. Hun er også ofte på besøk hos bestemoren til Peter. Bestemoren hans er blind og dette er nok mye av grunnen for at Heidi føler seg knyttet til henne.

Etter nesten tre år kommer tante Dete for å ta med seg Heidi. Hun vet om en familie i Frankfurt, som trenger en venn til familiens syke datter. Dete tenker derfor å ta med seg Heidi hit. Dette er ikke hva Heidi ønsker, men hun blir likevel med. Her blir hun kjent med den syke datteren, Klara som sitter i rullestol, og trenger mye hjelp. Klaras far er ofte på forretningsreiser, og det er da frøken Rattenmeier som tar seg av Klara. Dette er en meget ordentlig og streng dame. Heidi liker å finne på mye sprell. Hun er vant til å kunne gjøre som hun vil oppe i fjellene. Klara synes dette bare er morsomt, mens frøken Rattenmeier er mer frustrert over det hele.

Heidi har det godt hos familien Seseman. Likevel er det noe som plager Heidi. Hun lengter hjem til bestefar i Sveits. Hun savner fjellene, geitene og ikke minst bestemor. Heidi blir rett og slett syk av å lengte så hjem. Hun spiser nesten ikke, og det begynner å bli alvorlig for henne. Doktoren og Herr Seseman blir enige om å sende Heidi tilbake til Sveits. Heidi blir glad for dette, men likevel vil hun savne Klara. De har blitt enige om at Klara skal komme på besøk til Sveits når Klara har blitt bedre.

Heidi er glad for å komme hjem igjen. Det virker som om bestefaren også er glad for å få henne tilbake. Han tar henne med seg ned til landsbyen når vinteren kommer. Her bor de til snøen blir borte. Heidi får begynne på skolen, og bestefaren er gladere enn noen gang. Når våren endelig kommer flytter bestefaren og Heidi opp til fjellene igjen.

En dag kommer det etterlengtete besøket. Klara og hennes farmor kommer opp fjellstien. Heidi er helt fra seg av glede. Bestefaren og Klaras farmor blir enige om at Klara skal få være i Sveits i fire uker. Jentene tror ikke det de hører. Under oppholdet i Sveits blir formen til Klara bare bedre og bedre. Hun har aldri sett bedre ut. En dag når jentene og bestefar skal opp i blomsterengene, er Klaras rullestol borte, men dette hindrer ikke bestefar. Han bærer Klara opp til engen. Der skulle de bli sittende til bestefar kom og hentet de igjen. Heidi ville så gjerne at Klara skulle få se engen litt lengre opp, for den var så vakker. Heidi ropte derfor på Peter, slik at hun skulle få hjelp med å flytte Klara opp til engen. Heidi og Peter sto på hver sin side av Klara, og hun flyttet sakte fot for fot fremover. Heidi og Peter hadde fått Klara til å gå. Når bestefar kom for å hente jentene kunne han ikke tro sine egne øyne.

Brødrene Løvehjerte

Denne boken handler om brødrene Jonatan og Karl («Kavring») Løvehjerte. Historien starter i den verden vi lever i dag. Karl er dødssyk, men Jonatan roer han ned med å si at han ikke trenger å være redd for å dø. Han sier at når man dør som kommer man til et annet land, nemlig Nagijala. Her er alt fint og alle er friske.

  En dag brenner det i huset der brødrene og moren bor. Jonatan vil redd sin bror, så han tar Karl på ryggen og hopper ut av huset. Dette resulterer i at Jonatan dør, og han kommer til Nagijala. Bare noen dager etterpå dør Karl også pga. sykdommens hans. Da blir han gjenforent med sin bror.

  Alt er ikke som det skal i Nagijala. I Kirsebærdalen der brødrene bor er alt fint og vakkert. Alle er snille mot hverandre, og er opptatt av at alle skal ha det bra. I Kirsebærdalen har alle lov til å si sin mening, og gjøre akkurat som de vil. I naboen dalen, Klungerdalen, er ikke alt som det skal være. Tengil, som styrer i Klungerdalen, er en ond mann som har tatt hele makten, og han har bygget en mur rundt hele dalen. De som bor innenfor muren har ikke lov til å bevege seg utenfor den, med mindre de er av Tengils soldater. I denne dalen er det rett og slett et dårlig miljø. De som er fanget i denne dalen har ikke lov til å gjøre som de vil. De er på en måte fanget.

 Orvar, som er en god mann fra den gode dalen i Nagijala, er blitt tatt til fange av Tengil, og sitter inne i Katlahulen. Det er dragen Katla som vokter over denne hulen, og det er derfor ingen som tør å redde Orvar. Jonatan setter i gang en kamp mot Tengil sammen med sine gode venner, Mattias, Sofia og Hubert, for å bli kvitt hans styre og gjøre Klungerdalen fri. Jonatan klarer å redde Orvar fra hulen, slik at han også hjelper til med å befri dalen.  Jonatan og Karl må kjempe en tøff kamp mot dragen, Katla. Hun ramler utenfor fossen og blir dratt under av strømmen og dør. Karl tror at nå er alt i sin skjønneste orden. Den tanken får han ikke ha lenge. Broren hans forteller at han ble såret av ilden til Katla, og han vil bli lam og etter hvert vil han dø. Jonatan sier til sin bror at det finnes et fint sted han vil komme til dersom han dør, her er alt godt og ingen ondskap herjer her. Karl har sagt at ikke Jonatan skal dra noen steder uten han, og han velger derfor å dø sammen med Jonatan. De hopper utenfor stupet, og de dør begge to. Nå har de sammen kommet til Nagilima, der alt er godt.

 

Doktor Proktors Prompepulver

I denne boken møter vi blant annet Lise som bor i Kanonveien. Bestevenninnen hennes Anna har akkurat flyttet til Sarpsborg, så Lise føler seg litt alene. Tvillingene Trym og Truls vil ikke leke med henne. De bare dytter henne ned i snøen og er ikke greit mot henne. En dag så er ikke Lise lenger alene. Hun står under epletreet da hun hører en lys stemme. Det er Bulle som snakker til henne. Han har akkurat flyttet i huset hvor Anna før bodde. Lise og Bulle finner straks tonen.

Bulle er en liten nysgjerrig rødtopp. Han blir en dag med ned i kjelleren til Doktor Proktor, altså professoren i Kanonveien. I laboratoriet sitt i kjelleren, forsøker doktoren å pønske ut den beste ideen noen sine.. Han forsøker på alt mulig rart, blant annet på det grønne pulveret som gjør at man blir selvlysende, men også prompepulver. Grunnen til at professoren forsøker så hardt på å pønske ut en super ide, er at hans store kjærlighet bor i Paris. De traff hverandre mens han studerte der, men ble kastet ut av studiet. Faren til hans kjære fant ut at om forholdet, og det ville ikke at skulle vare. Han fikk derfor kastet professoren ut av skolen, for en feiltakelse professoren hadde gjort for en stund tilbake. Professoren vil derfor tjene masse penger slik at han kan reise tilbake til Paris.

Lise, Bulle og professoren tilbringer mye tid sammen, spesielt nede i kjelleren til doktoren. De tester ut det berømte prompepulveret. Bulle vil så gjerne være en testkanin, noe han virkelig er når han tester promponautpulveret. Dette pulveret er mye sterkere enn det «vanlige» prompepulveret, og Bulle fyker rett til værs, akkurat som en rakett.  Bulle synes dette bare er veldig morsomt.

Prompepulveret blir etter hvert veldig populært på skolen til Bulle og Lise. Bulle klarer ikke holde på noe, så han forteller om hvor morsomt og spennende dette pulveret er til medelevene sine. Bulle, Lise og doktoren bestemmer seg derfor for å selge små doser av prompepulveret til barna. Tre korner per pose. De selger alt pulveret de har, og doktoren er nødt for å lage mer pulver, slik at barna som ikke fikk kjøpt, har muligheten til kjøpe de også. Pulveret blir laget, men salget må la seg vente på.

Politiet har kommet til kanonveien for å ta med seg professoren.  De har nemlig fått tips fra Herr Thrane, faren til Trym og Truls, om at han selger farlig pulver til barna. Bulle mener ikke alt er doktoren sin feil, så han blir også med politiet. De ender opp i Dauninghullet. Det er her de verste av de verste kriminelle ender opp.  Den egentlige sannheten med anmeldelsen, er at Herr Thrane har tanke for å bryte seg inn i kjelleren til doktoren, og stjele prompepulver.  Sagt på en annen måte, er det sønnene som skal bryte seg inn hos doktoren. Herr Thrane har planer om å selge pulveret til NASA, slik at han kan tjene masse penger.

Bulle og doktoren trives overhodet ikke i fengslet. De har skjønt at muligheten for å komme seg ut derfra uten å bli sett, er ganske så liten. Plutselig har Bulle det. Han kan rømme gjennom doen og ned i kloakken. Han er jo så knøttliten så det kom ikke til å bli noe problem. Doktoren har også litt grønt pulver igjen i lommene, slik at Bulle blir lysene når han kommer ned i den mørke kloakken, og litt prompepulver får han også med seg. Dette må han bruke når han skal komme seg ut av kloakken.

Bulle er ikke alene nede i kloakken. Den beryktede anakondaen holder til der nede, og synes Bulle ser ut som en god middag. Plutselig befinner Bulle seg inni i magen til anakondaen. Han har en ide: han kan bruke prompepulveret til å komme seg ut av slangen. Dette fungerte akkurat slik at ville. Han blir kastet ut av magen, og ferden om å komme seg opp av kloakken kan fortsette. Bulle kommer seg ut av kloakken, og tilbake på skolen. Lise blir veldig glad for å se han.

17.mai dagen har endelig kommet, og Bulle er veldig glad.  Han er så glad i å spille trompet, og skal spille sammen med skolekorpset i 17-mai toget. Dette blir en bra dag for Bulle, Lise og doktoren. Professoren blir nemlig sluppet ut av fengselet, og det fordi tvillingene har innrømmet at de brøyt seg inn hos doktoren. Politiet jakter på Herr Thrane, og 17.mai toget blir derfor stoppet. Herr Thrane stopper bilen rett ved toget, og går ut. «Dere tar meg aldri», sier han og hopper ned i kloakken. Det han ikke veit, er at det ligger en sulten anakonda der nede. Anakondaen får fort øye på Herr Thrane, og voops så var Herr Thrane inne i magen til slangen. 17.mai ble derfor en bra dag for Bulle og Lise, og ekstra spesiell ble den for doktoren. Han fyrer opp sin gamle motorsykkel og kjører avgårde til sin store kjærlighet i Paris.

Grammatikk

I dag var vi ferdig med et emne innenfor grammatikk. Det vi har jobbet med frem til nå er fonologi, som handler om lydlære. Vi har også hatt om morfologi, som omhandler språkets bøyningsformer. vi kan med andre ord kalle dette for ordlære. Morfemer deles inn i leksikalsemorfemer og grammatiskmorfemer. Med et leksikalskmorfem er det snakk om kjernern av ordet. I for eksempel snillheten, er det snill som er kjernen.  Grammatiskmorfem deles igjen opp to grupper: bøyningsmorfem og avledningsmorfem. Et eksempel kan være bestemmer, her er be et avledningsmorfem, stemm(e) et leksikalsemorfem, mens er er bøyningsmorfem. Med avledningsmorfem menes det at ordet endrer ordklasse eller får en helt ny mening. I noen sammenhenger kan det også være en sammensentning, som for eksempel utgangspunktet.

Vi har også hatt forelesninger om fraser. Fraser er grupper av ord i en større helhet, hvor disse fungerer som setningsledd eller deler av setningsledd. Fraser blir delt opp i siderordnede og underordnene. Underordnede deles igjen opp i: substantivsfraser, adjektivsfraser, preposisjonsfraser, pronomenfraser, adverbfraser og infinitivfraser.

I dag hadde vi innføring i setningsledd. Vi skal nå bedre grunnlag for å gjennonføre en feltanalyse. Dette er kjent for meg fra før av. Vi hadde om på ungdomsskolen (en enklere utgave), også hadde jeg en del på videregående, men da i tysk. Selv om det var tysk, sitter jeg igjen med poenget, og vet hvordan det skal løses. Det var noen ord som var ny for meg, men lesing så får vi tro det ordner seg.

Jeg trodde i utgangspunktet at grammatikken skulle være grei. Grunnen til det er at jeg trodde vi skulle oppfriskning i om ordklasser og bøyninger, slikt som var kjent fra før av. Der tok jeg feil, men det er nå sånn det en gang er. Grammatikken er litt spennennde hvis du først skjønner det, men jeg har skjønt at jeg må skjerpe alle sanser og jobbe for å få det til. Jeg har bestemt meg for å jobbe jevnt med dette slik at jeg slipper masse pugging og lesing til eksamen.

Ha en fortryllende kveld alle sammen !!

I går, mandag 10.september, hadde vi forelesning om akademisk skriving. Vi gikk gjennom det gjenerelle med skrivingen, samt de viktige reglene vi må forholde oss til. Noe av informansjon var kjent fra videregående, som det å bruke kilder i teksten, hvordan stille seg kritisk til kildene og hvordan man skal bruke avsnitt i tekstene.
   En utfordring for meg vil bli hvordan og hvor kildene skal plasseres i teksten. Grunnen til dette er at jeg på videregående fikk streng innføring i fotnoter, noe jeg forsto ikke var så populært på HiBu.

Første innlegg

Hei alle sammen !!

Dette blir kjempemorsomt :D GLU1-12